Det er fullt mulig å se dressen som Malin Pettersen bærer på coveret til sitt debutalbum, References Pt. 1, som symbolsk for hele Malins prosjekt. Selve dressen er en autentisk, vintage, H Bar C-dress, som har blitt brodert og individualisert av en Nashville-basert, dansk skredder, Maria Bangsgaard Køster,  som opererer under navnet North Country Maiden. Køster, som har lært av mesteren i faget, Manuel (Gram Parsons, Dwight Yokakam), har dandert den lyserosa dressen med blå blomster, en gitar og tittelen på en av sangene på den nye plata, «Sad Songs & Waltzes», fanget av en lasso.

​

— Jeg trodde at jeg skulle lage en countryplate, men det vokste til noe annet og mer, slår Malin fast da vi møter henne til en kopp kaffe på Grünerløkka i Oslo.

​

I det vi gir oss i kast med praten, dukker en representant for Malins plateselskap opp med fysiske eksemplarer av plata, på både vinyl og CD. Det er ingen tvil om at Malin synes det er stas å endelig kunne holde i utgivelsen, som har vært lenge in-the-making.

— Jeg har blitt rådet til å «gjøre en ting», være tydelig i det jeg driver med, avslører Malin, — men jeg har funnet ut at jeg må gjøre det som gir meg et sug i magen, jeg ville stå i studioet og føle at «nå stemmer det».

​

Det er på ingen måte slik at Malin har kastet countrymusikken under bussen med den første plata som hun lanserer under eget navn, etter å frontet alt-country-bandet Lucky Lips gjennom elleve år, og i tillegg de siste årene også å ha fylt rollen som sanger i hardcore countrybandet A-11. Der hun tok over etter at den opprinnelige sangeren, Tore Andersen, døde i 2015.

​

References Pt.1 har prominente innslag av pedal steel, lap steel og banjo, men når el-gitarene slipper løs, er de definitivt mere vilde hester enn hva som passerer som ortodoks country, grooven og gitarsoloen på åpneren, singelen «Tag team» ville neppe ha passert kontrollen i Nashville. Sangen med den lett mystiske tittelen «GTMANFYS», kort for «got to make a name for yourself», er pur new wave pop musikk som The Go-Go´s med stolthet hadde hevdet var deres egen. Om noe, er dette countrymusikk for en ny æra, mesterlig utført av artist og musikere som instinktivt vet hva som skal til.

​

Men Malins musikalske referanser har personlige røtter tilbake til årtusenskiftet og derfra til bakenforliggende herligheter.

— Jeg vokste opp med foreldre som var over gjennomsnittet interessert i musikk, da jeg var fjorten fikk jeg en bunke CDer av faren min, blant annet Alison Krauss, Lucinda Williams og Emmylou Harris. Jeg var vel «megaskadet» fra jeg var ung. Jeg kunne jo ikke snakke med de andre vennene mine om den musikken, om country.

Det hører med til denne historien at Malins far er en sentral musiker i det norske countrymiljøet, Ivar Brynildsen spiller bass både i A-11 og i plateaktuelle Country Heroes. Dette er også et musikermijø som backer amerikanske musikere som kommer til Norge for å spille countryfestivaler og klubbjobber hver sommer.

​

— Jeg har vært ute og spilt med pappa fra jeg var sytten, forteller Malin, — det var gjennom ham jeg traff Brennen Leigh første gang, på countryfestivalen på Seljord. Vi satt på hotellet etter konserten og jammet, og Brennen kunne utrolig mange sanger! Det året jeg fylte 22 reiste jeg til Austin, Texas for første gang, og jeg bodde hjemme hos Brennen under South by South West. Traff hele norskegjengen på Continental Club, (en av USAs mest navngjetne klubbscener, døpt av norske musikkfans til «Kantina»), og ble tatt med rundt på alle de andre beste musikkstedene av Brennen. Jeg lærte veldig mye av henne, å ta meg selv på alvor som musiker, jeg kom hjem derfra med en helt ny motivasjon.

— Jeg ser nå at jeg har blitt musiker på grunn av alle de små og litt større valgene jeg har tatt. Summen av dem..

​

Malin har rukket å bli mor til to barn, og hun understreker at samboeren skal ha mye skryt for at at hun har fått tida og mulighetene til å forfølge drømmen som utgivelsen av  References Pt 1 er en kulminasjon av. Ved siden av musikken  livnærer Malin seg av å dubbe og voice tegnefilmer og reklamer.

​

— Dette måtte skje nå, denne plata. Jeg har hatt den i hodet så lenge, selv om det ferdige resultatet definitivt har vokst og utviklet seg i prosessen.. Det skyldes alle som har bidratt. Jeg har samarbeidet tett med Stian Jørgen Sveen, som også er med i Lucky Lipps. Jeg opplever at vi i stor grad avslutter hverandres setninger når vi snakker musikk og referanser. Men han drar titt og ofte frem en eller annen låt jeg aldri har hørt før som forandrer hele mitt syn på hva jeg trodde jeg ville med min egen låt. 

​

Ved siden av Sveens bidrag på allehånde gitarer og co-produksjon teller References Pt 1 vesentlige innsatser fra trommeslager Olaf Olsen, bassist Tor Egil Kreken og gitarist Nikolai Grasaasen. Dessuten innhopp fra pedal steel-gitarist Tore Blesterud, sang og munnspill fra Mari Kreken, sang og ragini fra Marcus Forsgren, sang og trekkspill fra Anne Marit Bergheim og saksofon fra Bendik Brænne.

​

Det faktum at Malin tar seg store friheter med countrymusikken sin på References Pt 1 er på ingen måte ute av synk med det som mange av Malins jevngamle amerikanske kolleger gjør. Kacey Musgraves, Sam Outlaw, Nikki Lane, Margo Price og Courtney Marie Andrews har de siste par-tre årene sparket inn saloon-dørene i countryverdenen og med det engasjert en helt ny generasjon til en musikk som av og til alders-stemples.

​

— Men jeg synes det er bra å bli eldre, avslutter Malin, og ser fram til storstilt feiring av 30-årsdagen 1.juni med utgivelseskonsert på Parkteateret i Oslo.

​

Tom Skjeklesæther